Pressemelding Sofie-prisen 2005

Offentliggjøring Oslo. 20. April 2005

Sofie-prisen 2005 tildeles den inuittiske miljøforkjemperen:

Sheila Watt-Cloutier

Sofie-prisen 2005 gis til Sheila Watt-Cloutier, som kjemper for å rette verdens oppmerksomhet mot de menneskelige lidelsene som følger av økte klimautslipp og miljøgifter. Klodens miljøtilstand er nå så alvorlig at det kreves øyeblikkelige tiltak.

Som leder av inuittenes organisasjon Inuit Circumpolar Conference har Watt-Cloutier brakt spørsmålet om menneskerettigheter inn i kampen mot menneskeskapte klimaendringer. Hun viser til at temperaturøkningen og spredningen av miljøgifter i arktiske områder ikke bare har alvorlige følger for naturen, men også for menneskers livssituasjon og for selve den inuittiske kulturen. Det er lengre isfrie perioder og det er påvist adferdsendringer hos ville dyr. Kystlinjen er mer utsatt for alvorlig uvær, og husene forsvinner på sjøen.  Inuittene i Canada har mye mer miljøgifter i kroppen enn andre canadiere. ”Vår skjebne er et forvarsel for resten av verden, klimaforandringene representerer en trussel for hele kloden, men er allerede blodig alvor for oss som lever i de arktiske områdene. Inuittenes kultur er i ferd med å forsvinne med isen.”

Det er USA som står for de største utslippene av klimagasser i verden, og nå anklager Sheila Watt-Cloutier USA for brudd på menneskerettighetene idet hun peker på at de amerikanske utslippene ødelegger inuittenes livsgrunnlag.

I 2001 bidro Watt-Cloutier vesentlig til at FN vedtok en konvensjon som forbyr utslipp av en rekke miljøgifter (Stockholmskonvensjonen).

Ferske forskningsrapporter viser at temperturøkningen i Arktis har steget dobbelt så raskt som den globale gjennomsnittstemperaturen, og dette resulterer i en issmelting som er urovekkende. The Arctic Climate Change Impact Assessment (ACIA) som ble offentliggjort i fjor, viser til at ”endringene skjer med en hastighet som er dramatisk forskjellig fra hva vi har sett tidligere”. Klimaendringer som allerede er synlige og følbare i polområdene, vil påvirke også resten av verden både økologisk, sosialt og økonomisk innenfor en tidshorisont på 100 år. Det som skjer i polområdene er et varsel om klimaendringer på resten av planeten.

Sheila Watt-Cloutier har de siste ti årene vært en av inuittenes fremste talspersoner. Hun er leder for inuittenes samarbeidsorganisasjon, Inuit Circumpolar Conference (ICC), en organisasjon som samler 155.000 inuitter fra Canada, USA, Russland og Grønland. Hun kjemper mot marginalisering og ødeleggelse av deres kultur og for å bevare deres tradisjonelle kunnskap, evne og mulighet til å leve i samspill med naturen. Med de raske og dramatiske miljøendringene de nå opplever, frykter hun at inuittenes livsform  vil være ødelagt om få år. ”Hva hadde du gjort dersom din sivilisasjon var truet og kunne forsvinne på under hundre år?” spør Sheila Watt-Cloutier.  ”Vi kjemper for å holde oss flytende”.

Under forhandlingene om Konvensjonen om miljøgifter (POPS) på 90-tallet var Watt-Cloutier sentral. Hun gav forhandlingene et menneskelig ansikt og anskueliggjorde hvordan miljøgifter som DDT og PCB påvirker mennesker og natur i polarområdene. Miljøgiftene akkumuleres i næringskjeden og fører blant annet til at mødre ikke tør amme barna sine av frykt for å forgifte dem og at flere utvikler kreft. Både menneskers og dyrs helse påvirkes dramatisk.

Sheila Watt-Cloutier har fulgt arbeidet med Klimakonvensjonen tett og deltatt aktivt i oppfølgingen av Kyotoavtalen. Også her har hun satt de menneskelige lidelsene og konsekvensene for de marginaliserte og fattige samfunn og folkegrupper på dagsorden. Ved å vise både til forskningsresultater og inuittenes daglige erfaringer med effekten av klimaendringene, sender hun en advarsel til oss alle: ”Klimaendringene er en realitet for oss nå, ikke en omstridt teori om fremtiden.” Havene i polområdene regulerer verdens klima, og Arktis er et barometer for jordens miljøtilstand.

Watt-Cloutier kjemper ikke bare for inuittenes interesser. Hun har også alliert seg med folk fra små øysamfunn og folk i andre fattige og marginaliserte områder. Også deres livsgrunnlag er truet av temperaturøkning og havet som stiger. Denne ødeleggelsen skyldes forbruket i den rike verden, og den som forurenser må stilles til ansvar, påpeker Sheila Watt-Cloutier.

Sheila Watt-Cloutier har nå brakt menneskerettighetsperspektivet inn i klimadebatten.

ICC har i disse dager anklaget USA for sine enorme mengder utslipp av klimagasser og hevder at disse utslippene bryter inuittenes menneskerettigheter. Hvis den interamerikanske  kommisjonen som behandler klagen gir dem medhold, kan inuittene saksøke USA og amerikanske selskaper.

Om prisvinneren.

Sheila Watt-Cloutier er født (1953) i Nord Quebec i Canada. Hun vokste opp i pakt med inuittenes tradisjon og levesett. Hun har viet år til å jobbe for å bedre utdanningen og helsetilbudet til sitt folk. Hun er også opptatt av å holde den inuittiske kulturarven levende. Hennes politiske karriere begynte i 1995, og raskt ble hun en av inuittenes fremste talspersoner. Etter at hun ble valgt til president for Inuit Circumpolar Conference (ICC) i Canada i 1995, ble hun leder for ICC International i 2002. I disse vervene har hun kjempet for å verne miljøet i Arktis så vel som i verden for øvrig. I 2005 ble hun utpekt til Canadian Roundtable on the Environment and Economy, et forum som skal gi råd til canadiske myndigheter med hensyn til deres forpliktelser i oppfølgingen av Kyotoavtalen.

Juryens begrunnelse

Juryen i Sofie-stiftelsen har gitt følgende begrunnelse for Sofie-prisen 2005. Sheila Watt-Cloutier har vist seg som en miljøleder av internasjonal betydning.

  • Hun har satt Arktis og inuittenes livsmiljø på den internasjonale dagsordenen og vist hvordan deres skjebne angår oss alle fordi arktiske økosystemer er et barometer for jordens tilstand.
  • Hun har vist betydningen av at sårbare samfunn over hele verden samarbeider for å redusere klimautslippene og spredning av miljøgifter. Kampen for miljøet trenger sterke og bindende avtaler.
  • Hun har tatt initiativ for å ansvarliggjøre stater for deres utslipp av klimagasser.
  • Hun har pekt på de menneskelige og kulturelle tap som følger av klimaendring.
  • Hun har bidratt avgjørende til at den internasjonale konvensjonen om miljøgifter ble vedtatt i Stockholm i 2001.
  • Hun har arbeidet for å belyse sammenhengen mellom miljøødeleggelser og krenkelse av menneskerettighetene.
  • Hun har vist betydningen av å holde inuittenes tradisjonelle kunnskap om naturen og forvaltningen av miljøet levende.