Sofie-prisen 2006: Juryens begrunnelse

Romina Picolotti

Sofie-prisen 2006 går til den argentinske advokaten og menneskerettighetsaktivisten Romina Picolotti.

Romina Picolotti er født i Argentina og er jurist med internasjonal rett som spesiale.  De siste årene har hun gjort et banebrytende arbeid for å knytte ansvar for miljøødeleggelser til kampen for grunnleggende menneskerettigheter.

Romina Picolotti har gitt fattige og avmektige grupper og lokalsamfunn et menneskerettslig vern mot utbytting og miljøødeleggelser. Hun viser at menneskerettighetene ikke fungerer isolert, men i samspill med det ytre miljøet, sier styreleder i Sofie-stiftelsen, Gunhild Ørstavik.

Sofie-prisen består av 100.000 US dollar, og deles i år ut for niende gang. Prisen ble opprettet i 1997 av forfatteren Jostein Gaarder og hans kone Siri Dannevig.

Romina Picolotti stiftet i 1999 Senter for menneskerettigheter og miljø (CEDHA), verdens første organisasjon som arbeider mot menneskerettighetsbrudd som et resultat av miljøødeleggelser. Organisasjonen vil bidra til bærekraftig utvikling ved å peke på det symbiotiske forholdet mellom mennesker og miljø.

Picolotti er også grunnlegger av den første miljø- og menneskerettighetsklinikken som gir gratis juridisk assistanse til fattige grupper og lokalsamfunn. Hun krever at hensynet til miljø, sårbare lokalsamfunn og menneskerettigheter må inngå i selskapers samfunnsansvar og søker å utvide rammene for menneskerettighetene slik at også selskaper blir pålagt et dirkete ansvar for å beskytte disse. CEDHA overvåker også internasjonale finansinstitusjoner som Verdensbanken, for å sikre at disse etterlever sine sosiale og miljømessige standarder og retningslinjer.

På slutten av 1990 tallet var Picolotti engasjert av menneskerettighetsorganisasjoner og den Interamerikanske menneskerettighetskommisjonen i rettsoppgjøret etter den såkalt skitne krigen, med utallige menneskerettighetsbrudd begått av diktatorregimer i Latin Amerika. Hun representerte ofrene og førte sakene deres for internasjonale domstoler. I tillegg drev hun opplæring av representanter for urbefolknings-, og sivilsamfunnsorganisasjoner. I forbindelse med dette arbeidet så Picolotti hvordan privatisering og prosjekt som skulle fremme økonomisk utvikling ødela tradisjonelle livsformer og undergravet fattige menneskers rettigheter. Ressursgrunnlaget for samfunn i økologisk balanse ble offer for forurensning og avskoging. Og hun så at fattige lokalsamfunn ikke hadde noe effektivt rettsvern av sine interesser.
 
Romina Picolotti bestemte seg for å prøve ut om menneskerettighetene kunne være et egnet instrument for å oppnå rettferdighet i saker om miljøødeleggelse. Hun vant den første miljøsaken hun brakte inn for den interamerikanske menneskerettighetsdomsstolen. Domsstolen slo fast at den aktuelle saken som omhandlet omfattende nedhugging av skog krenket lokalsamfunnet Awas Tingi i Nicaragua sine grunnleggende menneskerettigheter og måtte stoppes. Dette ble et viktig, rettslig gjennombrudd.
 
Picolotti forbereder nå en ny banebrytende menneskerettighetssak som involverer den største utenlandsinvesteringen i Uruguay noensinne, kostnadsberegnet til 1,8 mrd dollar i cellulose og papirproduksjon. Selskapene bak prosjektet som baserer seg på dårlige miljøløsninger er finske BOTNIA og spanske ENCE. Virksomheten vil direkte berøre 300 000 mennesker.

For Picolotti er dette nok en sak hvor forurensende industri velger å etablere seg i land i sør hvor nasjonal miljølovgivning er svak og kontrollen dårlig. I tillegg til at selskapene gis gunstige skatteunntak brytes lokale domstolsavgjørelser og internasjonale avtaler som søker å beskytte miljøet og sosiale interesser.  

Picolotti har også fremmet klager både til Verdensbankens ombudsmann for brudd på bankens egne retningslinjer når det gjelder delefinansieringen av prosjektet, og til den Interamerikanske menneskerettighetskommisjonen. Dette er den første saken noensinne i et bindene juridisk forum hvor Verdensbanken blir anklaget for medvirkning til brudd på menneskerettighetene. Saken kan få stor betydning fordi internasjonale institusjoner som Verdensbanken hittil har påberopt seg immunitet fra internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Skulle de bli kjent ansvarlig i denne saken vil det føre til at også de må operere innenfor rammene av slike internasjonale legale instrument, noe som vil endre dette landskapet totalt for framtida.

CEDHA og Picolotti presser også private finansinstitusjoner som NORDEA og ING group i Nederland som har bidratt betydelig til prosjektet. De utfordres til å overholde internasjonale avtaler og retningslinjer som skal beskytte miljø og sosiale interesser og på den måten vise sitt samfunnsansvar.

Juryens begrunnelse

Sofie-prisens jury har lagt følgende til grunn for tildelingen av Sofie-prisen 2006 til Romina Picolotti. Hun har:

• kjempet for menneskerettigheter, miljø og demokrati,
• synliggjort hvordan utbytting av naturen også kan være utbytting av mennesker,
• arbeidet utrettelig for å gi fattige mulighet til å kreve sin rett,
• utfordret multinasjonale selskaper og finansinstitusjoner inkludert Verdensbanken
• og stilt disse til ansvar for de negative sosiale og miljømessige konsekvensene av deres virksomhet.

Sofie-stiftelsens jury håper at prisen vil stimulere prisvinneren i sitt videre arbeid og inspirere andre til å utnytte potensialet som ligger i de universelle menneskerettighetene slik at også de kollektive, sosiale, økonomiske og kulturelle rettighetene blir operasjonalisert. Slik kan menneskerettighetene bli et enda viktigere instrument for å styrke demokratiet og arbeidet for en rettferdig fordeling av jordens ressurser.